tirsdag 17. november 2009

Barokken og Antonio Lucio Vivaldi



Barokken var tiden, som viste hvor avhengig de puslete menneskene på jorda var av gud. Alle mennesker lovpriste gud, og var han takknemlige. Han var den store og mektige gud. Utover på 1600-tallet forsterket troen seg på autoritetene.

1600-tallet var en veldig usikker tid i Europa, de herjet kriger og pester rundt som gjorde menneskenes hverdag spesiell. I barokken hadde man sterke og dramatiske virkemidler, det var veldig mye følelser på spill. Mange var opptatt av musikk og kunst i barokken, og den spilte en stor rolle for dem. Musikken vr dynamisk, og hadde et fint rytmisk driv. Malerne i barokken var spesielt opptatt av religiøse motiver, og malte mange viktige øyeblikk tatt ut fra bibelen.


Antonio Lucio Vivaldi var en italiensk fiolinist, komponist og prest. Vivaldi var i sin tid, en av de mest beundrede fiolinistene og han skapte den berømte solokonserten. Han var en av barokkens fremste, og beste fiolinister.

''Vivaldi regnes som en av de komponistene som førte barokkmusikken inn i en retning som senere utviklet seg til den klassiske stil'' (wikipedia). Barokkmusikken var en velkjent retning i den europeiske klassiske musikken. Barokkmusikken hadde dur og mollskalaer var vanlig, komponistene skrev melodien mens musikerne måtte improvisere akkordene selv. Musikken vekslet mellom sterkt og svakt.
Kilder:
Grip teksten, Vg2

mandag 16. november 2009

Herre gud ! ''Ditt dyre navn og ære'' , Petter Dass




''Herre gud ! Ditt dyre navn og ære'' er en salme skrevet av Petter Dass. Petter Dass, som var født i 1647 og døde i 1707. Petter var en teolog, prest og dikter fra Helgeland i Nord-Norge. Petter Dass var sønn av Peiter Dundas fra Skottland, og Petter var født i en veldig velstående familie i Nord-Norge.

Petter's katekismesanger var klare for trykk i 1698, men kom ikke ut i bøkene for 1715. Salmen Herre gud består av 16 vers, og er skrevet i barokk epoken. Salmen kom i boken til Gustav Jensen på starten av 1900-tallet.

Barokken var den tiden som var preget av mange og sterke følelser til ære for gud, kjærlighet var også en veldig ting i barokken.

Salmen Herre gud var ment til å få menneskene til å lære, hjelpe dem å finne den rette troen ved å synge salmen. Folk på den tiden hadde lite råd, og kunne ikke kjøpe dyre bøker derfor fikk de en fin måte å lære om gud på. Salmen sier man skal lovprise gud, og at han er den hellige. Ikke bare lovprise han gjennom dinn bønn, men også gjennom handling.


Kilder:

mandag 9. november 2009

''Ambassadørene'' av Hans Holbein



Ambassadørene er et maleri, som er malt i 1533. Maleren som har malt dette bildet, heter Hans Holbeim og kommer fra Tyskland. Maleriet er veldig karakteristisk for renessanse epoken, og har en stor betydning for hav renessanse epoken var kjent for.

Mennene på dette var veldig pent kledd, den ene i en verdslig aristokratisk drakt og den andre har en asketisk drakt som var vanlig for lærde folk. Globusen på hyllen oppe er en himmelglobus som vi kan sammenligne med det heliosentriske systemet Kopernikus lagde i 1543.
Passer, blyant, osv. var alle faktorer som beviste at forskningen og naturvitenskapen var under stadig utvikling og ble bare forbedret.
Det persiske teppet er et uttrykk for interessen for produkter fra oppdagelsereisene. De bøkene på nederste hylle: Her ligger det en salmebok og en aritmetikkbok. Disse er viktige for renessansen fordi de kan knyttes til boktrykkerkunsten som var en av de viktigste oppfinnelsene laget av Johan Gutenberg, 1450. Instrumentene viser at musikk var en viktig kunst i renessansen, og instrumentene ble stadig bedre.

Hodeskallen helt foran nede på bildet: Dette viser et perspektivforvridd maleri av en hodeskalle, noe som er et uttrykk for den økte bevisstheten om døden man fikk i renessansen.


Kilder:

Lokus.no og Wikipedia.org

onsdag 4. november 2009

''Om kunsten å samtale'' Michel de Montaigne

Om kunsten å samtale er ett essay skrevet av Michel de Montaigne. Michel de Montaigne ble født i 1533 og døde i 1592. Han var først og fremst en fransk forfatter, men også filosof og han ble etterhvert også borgermester. Han var først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays. Michel regnes også som grunnleggeren av sjangeren essay, fordi han var den første som satte i gang med bruk av betegnelsen av ordet essay. Dette essayet er skrevet i renessanse epoken, som varte fra 1400-1600 tallet.

Om kunsten å samtale er et essay, hvor Michel forklarer hvor det betyr for ett menneske å kunne føre en samtale. Han sier også noen som er spennede å diskutere'' studiet av bøker er langsommelig og passivt arbeid, som ikk gjør oss varme, men samtalen med forskjellige mennesker er lærerikt''. Han sier at han har svært lett for å starte en samtale, og at det at folk har forskjellige meninger fascinerer han. Fordi han mener at alle kan lære av hverandres argumenter, og de som er tøffe og kommer med mange argumenter synes han er gøyere å samtale med enn de som er litt mer tilbaketrukne. Han liker å eventuelt tape en samtale mot en person med sterk personlighet, fordi han mener at tapet over de sterke vil hjelpe han å lære av deres gode argumenter. Noe jeg mener er helt rett, at alle kan lære av hverandre.

Denne teksten er skrevet for lenge siden, og det kan man se i innholdet i teksten. For her er respekten for andre mennesker så utrolig høy. Han liker mennesker som er åpne, og villige for å få til en god diskusjon. Jeg mener mye av innholdet i denne teksten gjelder i vår tid også, men den respekten han har for andre mennesker mener jeg ikke er så stor i vår tid. Han sier når noen motsier han er han villig til å lære, mens i vår tid når noen motsier deg kan man bli litt sur og trekke seg fra en diskusjon. Jeg er veldig enig i mange av hans meninger, og jeg mener alle kan lære noe av denne teksten, og at enhver bør lese denne teksten.

Denne teksten kan man se at det er et essay, fordi teksten er veldig personlig skrevet og forfatteren kommer med mange egne meninger. Han vandrer mye i oppgaven, og belyser emnet fra forskjellige vinkler. Han snakker mye med seg selv, og det svirrer masse tanker og meninger fra forfatteren i teksten. Jeg synes det er de mange av hans meninger, som gjør teksten spennende å lese.

Kilder:
Grip teksten Vg2, side 295 '' om kunsten å samtale''
Wikipedia.org - Michel de Montaigne