Bjørnstjerne Bjørnson ble født 8.desember 1832 i Kvikne, som er en plass i Tynset kommune i Hedmark. Bjørnson var en norsk dikter, teaterpersonlighet og dypt samfunnsengasjert. Han skrev alt fra bondefortellinger, romaner, skuespill, artikler, brev, til taler. I 1857 publiserte Bjørnson hans meste kjente verk bondefortellingen ''Synnøve Solbakken''.
Bjørnson var den personen som tok opp arven etter Henrik Wergeland, fordi begge to la vekt på viktige saker som demokrati, vern om den norske grunnloven og opplysningsarbeid. '' Han tilhører ikke bare litteraturhistorien, men vår politiske og kulturelle historie, han hadde en like viktig plass i historiebøkene som i litteraturhistorien'' (wikipedia). Han var med på å fornye den norske fortellerkunsten med sine spesielle hensyn til form, stil og menneskeskildring. Bjørnson skrev også den norske nasjonalsangen.
En av hans mest kjente verk var Synnøve Solbakken. Hovedpersonene i denne bondefortellingen er Torbjørn Granliden og Synnøve Solbakken. Torbjørn bor på Granliden og Synnøve på Solbakken som er det finere strøket. Det går ikke så bra med Torbjørn, faren hans er streng mot han og setter han i tungt fysisk arbeid. Fortellingen handler om Torbjørns reise til Solbakken for å vinne Synnøve, og begge er forelsket i hverandre. Men foreldrene til Synnøve synes i Torbjørn er god nok for henne, men Torbjørn viser at han er blitt en bedre mann ved å tilgi en som stakk han, så Torbjørn nesten døde. Fortellingen slutter med at Torbjørn på toppen av Solbakken ser over Granliden.
Synnøve Solbakken satte skille i den norske litteraturhistorien. I fortellingen spiller Bjørnson på det norske ved å bruke den norske naturen, klasseskillene og bondesamfunnene som eksempler.
